Budo

Budo[1]

Begrepet «budo» er japansk og forstås ofte som en fellesbetegnelse for kampkunster fra Asia som bygger på gamle tradisjoner, f eks karate, judo, tae kwon do, aikido og jiu jitsu. ( Andre kampsporter som kickboksing og boksing er ikke budogrener). Begrepet har også en dybde og et innhold som går mye lengre enn dette.

Budo skrives som ovenfor med to kanjier (japanske skrifttegn), «bu» og «do». Spydet har fra gammelt av i Asia vært symbolet på krigeren, og den første kanjien «bu» som kan oversettes med «kriger» er bygget opp av to komponenter hvorav den ene er «spyd» og det andre betyr «å stoppe et opprør». Skriftegnet for «kriger» kan dermed leses som «å stoppe et opprør ved hjelp av spydet». Den andre kanjien «do» oversettes gjerne med «vei» og består også av to komponenter, det ene representerer «bevegelse» og det andre «viktig» eller «hoved». Den «veien» («do»)  det er snakk om er altså ikke E18 eller nærmeste fylkesvei, men en vei til personlig utvikling; «do» er det samme ordet som «tao». Ordet brukes i Japan bl.a. som en endelse i sammensatte ord der det å utvikle en praktisk ferdighet til perfeksjonisme blir en «vei» til personlig utvikling; uansett om denne ferdigheten er kampkunst, teservering («chado») eller blomsterdekorasjoner («kado»). «Budo» er altså «krigerens vei». God budotrening lærer utøveren å håndtere dagliglivets utfordringer, og å håndtere seire og nedrelag på en god måte. Selvdisiplin er en viktig del av budoen.

Budoutøverens mål er å stoppe kampen, ikke å starte den. Aller helst skal kampen vinnes uten en gang å ha vært startet. I en selvforsvarssituasjon kan dette bety at man ser en situasjon holder på å bygge seg opp, men klarer å stoppe denne ved hjelp av rolig kroppspråk og klok dialog før noe skjer. Unngå å provosere! Kommer man likevel opp i en situasjon er første bud å løpe, komme seg vekk, dersom dette er mulig. Et kjent utsagn i karaten som reflekterer denne holdningen er:

  «KARATE NI SENTE NASHI»

(«Det finnes ikke noe første angrep i karaten»)

De fysiske teknikkene som slag, spark, låsninger og kast kommer først i bruk dersom det ikke er noen annen vei ut av situasjonen.